Steinar og Trine Lise Jon forteller nok en fargerik historie Kjell Arild i S'ene Foto: David E. Reksten		Rudskogen 16.08.99 Av: Steinar Bang Tema for denne dagen var sporvalg og i det første passet skulle vi taues av Gorm og Erik og også kjøre minst et pass med dem etter oss, som vi skulle få kommentarer på. Vi skulle forsøke å legge merke til svingpunkter og tangeringspunkter. Tauepasset gikk atskillig fortere enn det jeg hadde kjørt mandagen før og jeg opplevde å skrape fothviler i både storsvingen, venstre i S-en og slakteriet. Noe av det skyldtes større fart og feil svingteknikk, men jeg er redd for at det mest skyldtes at bakdemperen (som jeg hadde merket problemer med allerede på Anderstorp) nå synger på siste verset. Ikke så rart egentlig. VFRen har nå gått snart 77000km. Men jeg har dessverre ikke råd til ny demper iår. Kommentaren fra Gorm etter tauepasset var at jeg kom alt for langt ut og hadde altfor mye nedbrekk gjennom svingen. Jeg kom også i feil posisjon for andre høyre, kunne ikke gasse på ut på slakteristrekket og kom i tillegg borti noen stygge dumper. Han mente jeg skulle ta en knappere sving. Det var ikke før jeg sto opp på haugen og så på racinggruppa at det plutselig gikk et lys opp for meg. De fleste der kjørte ned mot midten av inngangen til venstresvingen i S-en, før de knakk ned og tangerte innercurbsen i svingen. Jeg hadde misoppfattet rådet fra forrige gang om "å holde meg mot midten av svingen" til at jeg skulle forsøke å holde midten av venstresvingen hele svinge. Jeg hadde et pass igjen og det brukte jeg til å forsøke dette. Jess! Start av sving fra midten av inngangen til venstresvingen med tangering av innercurbsen fungerte som et skudd. Jeg kom i posisjon for høyresvingen og kunne dra på maksimalt ut på slakteristrekket. Tangering fungerte også ypperlig på storsvingen. Hvis jeg tangerte curbsen i venstresvingen, knakk over og tangerte den første curbsen jeg så, så gikk den svingen ganske lett. Det begynte nok å gå litt fortere for etterhvert skrapte jeg pysepinner i de fleste svingene. Dvs. det gikk fort helt til jeg fikk et lite tilbud. Når jeg kom opp fra slakteriet så så jeg noen tilskuere som hadde klatret opp på vollen mellom kartbanen og selve banen. Jeg lurte på om det var noen av wobblerene som hadde tatt seg en tur ned for å se på og kikket på dem istedenfor på banen... men det resultat at jeg var på vei ut på grusen før jeg fikk summet meg og styrt meg inn på banen igjen. Det gjorde at jeg roet meg ned og fullførte passet i et roligere tempo.