|
|
|
|
|
|
Rudskogen 26-27.05.01Av:Kjetil AarnesPers og kræsj og mine første NM-poeng.
Da var det endelig klart for årets to første NM-runder
på Rudskogen. Fredag var det trening, og torsdag ettermiddag dro vi ned for å slå leir. Morten og Chris og meg bodde i campingvogna, og vi delte depotplass med "NAF-gjengen" også kjent som Joe Bar Racing Team: Arne Kjønsø, Eli Solvik, Mette Sørensen, Unni Eriksen, Anne Kvien, Jeanette Andresen og ikke minst mekanikerne deres, Odd og Geir. Fredagens trening gikk bra, og jeg kjørte greit på høye 1.02-runder med ganske slitte dekk. Fredag kveld ble nye dekk lagt på til lørdagens kvalifisering. Målsetningen var å greie å komme ned på ihvertfall 1.01.99 på kvalifiseringen Siden 600 Prod. er først ute skulle jeg kjøre den første kvalen kl 08.00. Måtte derfor dra meg opp litt før 07 for å sette på dekkvarmere og få meg en dusj. Hardt for en som er utpreget B-menneske.. Men opp kom jeg og ut bar det. Det var mye trafikk, og jeg fikk liksom ingen ordentlige frie runder. Etter en stund ble heatet rødflagget, og vi måtte kjøre inn og vente litt. Når alle så dro ut igjen venta jeg 30-40 sekunder, og var da nesten alene. Etter ett par rolige runder begynnte jeg å ta i litt for å forsøke å få en bra tid, men det føltes som om det ble litt masete. Etter en runde kom Rolf Kåre Valderhaug (Som har banerekorden på Rudskogen) forbi i innbremsingen inn mot slakteren. Jeg banna, og bestemte meg får at den ryggen skulle jeg se så lenge som mulig. Han seig naturligvis fra, men da vi ble flagget av 1,5 runder senere var jeg fortsatt ikke langt bak. Det skulle vise seg å bli bra. Den runden han passerte meg hadde jeg 1.01.9, og runden etter var jeg på 1.01.8 Dette holdt til 9 startspor av de drøyt 30 som var påmeldt i klassen og jeg kan ikke si annet enn at jeg var kjempefornøyd. :-)) Vel en halvtime senere var det klart for den første kval. i SuperSport600. Nå var jeg i siget, og selv om jeg også her fikk litt problemer med trafikk fikk jeg heng på Chris Sæter når han kom forbi. Han seig også ifra, men jeg greide igjen 1.01.8, som holdt til 10. startspor i Supersport. Like fornøyd nå også :-) Andre kval. i 600Prod. ble det litt mase, og jeg greide ikke bedre enn 1.02.0. Men ingen andre kjørte fortere enn tiden min fra første kval.(Bortsett fra noen av de som også gjorde det i første), så jeg beholdt 9. startspor til løpet.
Andre kval. i Supersport stod jeg over for å spare litt på
kreftene, og for å legge på nye dekk til løpene
på ettermiddagen. Men heller ikke her var det noen som kom
foran, og jeg beholdt 10. startspor.
Kl 14. Var det så klart for løp i 600 Prod. Nå var
spenningen klart tilstedeværende, og jeg trippet litt
rastløs og smånervøs rundt den siste timen som
jeg pleier. Prøvestarten gikk greit, og så var det klart
for løp.... Tenningen var på topp, og jeg konset om
å få en pangstart fra plassen min ytterst på 3.
rekka. Are Legaard som virkelig hadde fått fart på Duccen
sin stod på andre rekke rett foran meg, og jeg bestemte meg for
å sikte på ham... Han er alltid rask i starten. Og
starten gikk veldig bra den. Kom kjapt avgårde og holdt ytter'n
gjennom de to første høyresvingene, og inn mot venstren
i ess'ene fira jeg ikke en tomme. Etter første runden lå
jeg faktisk like bak Are, og kunne se Løven og Valderhaug ikke
så veldig langt foran. Skjønte at jeg lå på
6-7 plass, og ble nesten litt skjelven da det gikk opp for meg....
Men Nå skulle det kjøres 17 runder til.. Prøvde
å holde følge med Are, men han fikk noen meter på
meg de første runden (Så etterpå at han hadde
kjørt på lav 1.01. da, så det var ikke så
rart...) Men deretter fikk han ikke mer, og jeg begynnte å
håpe på at jeg kanskje kunne ta ham igjen. Var jo ikke
mer enn 4-5 dager siden jeg kjørte fra ham i en fellesstart
på wobble-trening... Så jeg tråkka til. Det var
helt tydelig at det gikk på grensa av hva jeg var god for, for
det subba både her og der, og i 4 runden(tror jeg) fikk jeg
forhjulsslipp i høyren etter langstrekket. Men forhjulet bare
rista litt og tok pent tak igjen... Men ett par runder senere gikk
det over styr... Også denne gang i første høyren
etter langstrekket. Her gasser jeg alltid bra på ut av svingen
for å utnytte det lille strekket før høyren inn i
essene, og det er ganske humpete. det ble tydelig vis for mye
pådrag, humper og nedbrekk på en gang, og plutselig
lå jeg på asfalten å sklei. Sykkelen gjorde dobbel
toulup med skru, mens jeg bare sklei ut i sanda. FA**!!!!! Så
var det bare å sitte på sandhaugen og vente til de andre
hadde kjørt fra seg før jeg kunne inspisere sykkelen.
Sykkelen så ikke så ille ut på avstand, men det
gjorde den jammen på nært hold :-(( Skadelista er:
bakfelg, gaffelbein, forskjerm, vindskjerm, øvre
frontkåpe, kåperamme, bremsevæskereservoar, ram-air
kanaler + div småting... Litt rammesveising må også
til da det ene feste"øret" til kåperamma ble
dratt ut, og en styrestopper ble slått av styrekrona.
Snøft, urk og dobbelæsj.
Sykkelen var også alt for mye skadet til at den lot seg fikse
på noen timer, så jeg belaget meg på å
være tilskuer resten av helgen. Warm-up'en gikk fint, og jeg kjørte etterhvert på ca 1.03.5 uten å ta i det aller minste. Sykkelen fungerte mao. fint, bortsett fra veldig tunge og ufølsomme bremser. Tok en prøvestart da passet var ferdig, og det endte med at kronjuvelene ble lett ømme da sykkelen gikk rett opp på bakhjulet... Clutchen tok helt annerledes enn min sykkel...
Kl 13 var det klart for løp, og jeg var som vanlig rimelig
nervøs. Prøvestarten gikk bedre enn tidligere på
dagen, og jeg var klar for den ordentlige starten... Stod på 9.
startspor også denne gangen. Nå er det bare å få sammen sykkelen og få trent litt før neste NM-runde på Våler St.Hans helga...
En særdeles stor takk til Mette som turte å låne
bort sykkelen. Hører forresten med til historien at hun mista
bremsene i jentecupløpet etterpå, og kjørte ut
etter langstrekket... Det gikk heldigvis rimelig greit. Ei øm
skulder og litt oppskrapet kåpe. Alle rundetidene etter helgen finnes forresten her |