Rudskogen 26-27.05.01 Av:Chris Calvert Da var det tid for årets første to runder i NM, og jeg var full av forhåpninger. Siden det ikke skulle være noe løp for 250 production denne helgen hadde jeg meldt meg på i 250 racer (som mange andre) både lørdag og søndag. Målet var å ta NM-poeng i racerklassen (komme blandt de 15 beste), samt å være blandt de 5 beste av de som stilte med standardsykler. Helgen startet med heldags trening på fredag. Jeg husker ærlig talt ikke så mye av denne treningen, men mener at det gikk "sånn passe", dvs at jeg fikk noen akseptable rundetider, men ikke var i nærheten av min personlige rekord fra ifjor (1:06.5). Lørdag morgen opprant med adskillig høyere spenningsnivå. Først skulle det kjøres to kvalifiseringsomganger, der beste tid totalt bestemte startsporet for begge løpene. De slitte dekkene fra fredag var byttet ut med nye dekk, så nå skulle det kjøres! Da jeg kom inn etter kvalifiseringen var humøret en helt annen. 1:08.2 som bestetid og noen-og-tyvende startspor. Dette var alt for dårlig, og jeg merket spesielt at jeg brukte alt for mange runder på å få opp farten. Der og da var jeg klar for å selge 250'en og kjøpe en 600, skulle jeg først kommer blandt de siste kunne jeg likså godt gjøre det i en klasse der man kan unnskylde seg med at man kjører mot eliten (Nemmelig!! Red. anm.) i Norge...... Det var noen timers pause mens andre klasser kjørte kvalifisering, og jeg brukte tiden til å forsøke å syke (eller kanskje Psyke deg opp?? red anm. igjen) meg selv opp. Dekkvarmere ble satt på i god tid før jeg skulle utpå, og jeg bannet på at nå skulle jeg begynne å kjøre fort langt tidligere i passet. Jeg skulle også kjøre med stoppeklokken på sykkelen denne ganger så jeg kunne se hvordan jeg lå an på rundetidene, noe jeg ikke hadde gjort i det første passet. Vi ble sluppet utpå til andre kvalifiseringsomgang, og denne gangen kom jeg raskt ned på 1:07-tallet. Jeg følte at det gikk mye mere "på skinner", at jeg kunne holde høyere kurvehastighet samtidig som jeg flyttet bremsepunktene nærmere svingen. De 4-5 siste rundene så jeg 1:06-tallet på stoppeklokken, med 1_06.0 som beste runde. Jeg var storfornøyd da jeg kom inn, plutselig var dette med racing skikkelig moro igjen! Enda bedre ble det da jeg fikk de offisielle resultatene, der jeg hadde notert beste rundetid på 1:05.8. Det gamle persen min var endelig knust skikkelig! Plasseringsmessig klatret jeg ikke så veldig mye opp, da andre også hadde kjørt raskere nå, så jeg ble stående på 17. startspor. Nå ble det enda noen timer pause, mens resten av klassene kjørte kvalifisering, før første løp, 600 production skulle kjøres. Jeg var og kikket litt på løpet, men siden mitt løp skulle være rett etterpå, men jeg rakk å få med meg at Kjetil lå på en imponerende 6. plass i noen runder før han gikk på trynet i første sving etter langstrekket. Jeg skiftet til kjøreutstyr, og hadde planlagt å sitte med dekkvarmere på helt til klassen min ble sluppet ut på banen, for å kunne kjøre ut med helt varme dekk. De andre som vi delte depotplass med var litt mere utålmodige, og forsvant ut i pitlane for å vente, og de som ikke skulle kjøre fulgte etter for å se på. Jeg ble da stående igjen helt alene, noe jeg liker dårlig da det er greit å få hjelp med å ta av dekkvarmere når man skal kjøre ut - jeg får liksom litt bedre moral av å ha ett "team" som hjelper meg selv om det i praksis ikke har så mye å si. Ett annet problem var at det ikke var noen som kunne fortelle meg når det var utslipp på banen, så jeg ventet så lenge som jeg turte før jeg tok av dekkvarmerne. Akkurat i det jeg skulle kjøre ut kom plukkebilen med sykkelen til Kjetil på tilhenger og parkerte rett foran utkjøringen av depotteltet. Jeg ropte at de skulle vente litt, noe de valgte å gi blaffen i, og se satte ut kjørerampen og begynte å trille ned sykkelen til Kjetil. Jeg kom meg akkurat ut ved å kjøre over enden av kjørerampen mens de trillet ned sykkelen.... Jeg var med andre ord lettere stresset da jeg kom ut på banen, men bestemte meg for at jeg skulle glemme det med en gang og bare tenke på kjøringen. Det ble den vanlige sightseeingrunden og prøvestart før det var klart for å starte i årets første løp! Jeg har alltid vært ganske god i starten, og selv om Apriliaen er litt vanskeligere å starte raskt med enn RGV'en jeg hadde ifjor så fikk jeg til en relativt bra start, og avanserte en 6-7 plasser frem. Men, de jeg hadde pasert var stort sett raskere enn meg, så de passerte meg igjen en etter en, i tillegg til at jeg ble passert av ett par stykker som hadde stått bak meg i startoppstillingen. Igjen virket det som om jeg hadde problemer med å få opp farten tidlig, for etterhvert tok jeg ihvertfall innpå en av disse, en 250 Racer. Jeg siktet meg innpå ham og bestemte meg for at jeg ihvertfall skulle klare å kjøre forbi ham, og kom nærmere for hver runde. Dessverre startet jeg opphentingen litt for sent for da jeg mente at det var en eller to runder igjen til jeg ville passere ham så var løpet plutselig ferdig...... Da resultatene for løpet kom så jeg at jeg var blitt passert av to stykker som startet bak meg, samtidig som to som lå foran meg hadde gått på trynet. Dermed fikk jeg 17. plass totalt, og var sjette beste standardsykkel. Med andre ord bommet jeg akkurat på begge målene mine. Jeg var imidlertid delvis fornøyd med kjøringen min på sluten av løpet. Selv om jeg ikke hadde satt ny personlig rekord hadde jeg kjørt på 1_06.4, så det var ihvertfall raskere enn det jeg hadde kjørt før, med unntak av andre kvalifisering. Jeg var derfor sånn mellomfornøyd med løpet, og hadde håp om å gjøre det bedre på søndag. Utover ettermiddagen gikk jeg og vurderte dekkene mine. De var igrunnen ikke så veldig slitt, så jeg bestemte meg for å kjøre på de samme dekkene også på søndag og kjøpte ett sett dekk som jeg skulle ta med hjem og bruke til trening senere. En halvtime senere ombestemte jeg meg, og satte på de nye dekkene allikevel. Søndag morgen var det 15 minutters oppvarming. Jeg kjørte noen rolige runder for å skrubbe inn de nye dekkene, og tok ingen rundetider. Jeg hadde jo kjørt nokså dårlig på første pass dagen før, og hvis det samme var tilfelle idag ville jeg ikke vite om det. Tiden for løpet nærmet seg, og jeg hadde denne gangen sørget for at noen ville være på plass i depoet for å se meg avgårde. Morten Becker stod borte ved pitlane for å se når syklene ble sluppet ut på banen, og kom løpende idet lyset ved utslippet skiftet til grønt. Han og Mette tok dekkvarmere og depotstøtter, og jeg fikk ett par klapp på ryggen idet jeg kjørte ut fra teltet. Mye bedre følelse! Jeg kom ut på banen på akkurat passe tid til å kjøre sightseeingrunde og stille opp til prøvestart med varme dekk. Prøvestarten gikk greit nok, og jeg satset litt inn i svingene for å få mest mulig følelse av at dekkene satt godt allerede fra start. Starten gikk og det ble ett bikkjeslagsmål inn i første sving. Ut av S-ene lå Trond Stubergh (som vant på lørdag) med sykkelen sin ved siden av banen, og da vi kom opp fra slakteren var det rødt flagg, og løpet var brutt..... Det ble ny startoppstilling og prøvestart, så var det klar igjen..... Så gikk starten, og igjen kjørte jeg med godt frem i feltet inn mot første sving. Allikevel kjørte jeg ikke opp mot det jeg kan på de første rundene, og så etterhvert at ett par av de som skulle forblitt bak meg kom forbi. Disse var to stykker fra Stavanger RR som også kjørte standardsykler, og denne gangen klarte jeg å bite meg fast i dem, og vi tre kjørte sammen halve løpet. Dette var mye morsommere enn å ligge i "vakum", og jeg drev hele tiden å så på hvodan de foran meg kjørte for å se hvor jeg skulle komme forbi. Jeg følte at jeg hadde mulighet for å kjøre litt raskere enn begge to, men det var såpass lite forskjell at jeg ikke klarte annet enn å komme opp på siden av han som var rett foran meg før jeg måtte gi meg i innbremsningene. Men ingen kjører perfekte runder i ett helt løp. Han som lå først bremset alt for sent etter rettstrekket, fikk for lite fart i svingen, og plutselig smatt både han foran meg og jeg forbi. Jeg ble liggende og presse han foran meg, og inn i slakteren bommet han, og plutselig hadde jeg fri bane foran meg. Jeg så ikke bak meg en eneste gang i resten av løpet, og stolte på følelsen min om at jeg var istand til å kjøre litt fortere enn de to andre, og dette viste seg å stemme. Ett stykke foran meg så jeg han samme raceren som jeg hadde forsøkt å ta igjen dagen før, og jeg så at jeg tok innpå ham. Etter to runder hadde jeg nesten tatt ham helt igjen, men da vi kom inn i S-ene var det to som hadde kjørt av banen og det var gulflagg ute. Jeg slakket litt av på farten til jeg hadde passert ulykkestedet, men det gjorde ikke han foran meg, og han fikk straks en luke igjen. Jeg bet tennene sammen og kjørte meg innpå ham igjen i løpet av neste runde, og var like bak ham inn i slakteren. Han dro fra meg litt igjen i høyfarten med sin kraftigere sykkel, men bremset veldig tidlig inn i depotsvingen så jeg var helt på bakhjulet hans. Jeg var 100% sikker på at jeg skulle ta ham der på neste runde, da jeg plutselig så ett viftene flagg med svarte og hvite ruter....... Ergrelsen over at jeg ikke klarte å ta raceren gikk raskt over, og da jeg kom inn i depoet var jeg storfornøyd. Dette var det morsomste løpet jeg hadde kjørt med fighting hele veien. Da resultatene kom var jeg ikke mindre fornøyd, jeg hadde kommet totalt på 13. plass, og var fjerde beste productionkjører. Målene som jeg hadde satt for helgen var nådd, tre NM-poeng var i boks og jeg beviste overfor meg selv at jeg har gode muligheter til å komme blandt de fem beste i 250 production i år. Våler neste..... Alle rundetidene etter helgen finnes forresten her