Fellesstart i RR-gruppen Starttrening for 250 Production Foto: Thomas Lundquist		Anderstorp 14.-16.07.99 Av: Steinar Bang De to første dagene besto av tauing, regn, bremsetrening og litt frikjøring. Andre dagen begynte jeg å dra opp hastigheten i de doserte svingene helt til jeg fikk beskjed av Gorm at nå var det hakket før midtstøtta slo nedi i Michelin/Mitsubishi (en dosert venstresving med noen dumper på utgangen). Det var vel første indikasjon på at bakdemperen på VFRen synger på siste verset. Men med vel 73000km siden oktober 1995, så er det vel ikke stort å si på det. Siste dagen var det frikjøring. Etter første passet tok jeg meg en tur bort til der KAS sto og holdt på med sykkelen sin. Han lurte på om jeg hadde lært noe nytt på disse dagene. "Næææi..." sa jeg og dro på det "jeg har terpet på det jeg allerede kan, men jeg kan ikke si at jeg har lært noe nytt". "Hmh!" snøftet KAS, noe som fikk meg til å tenke: jeg har tross alt betalt 5000kr for kurset og jeg hadde tatt bryet med å befinne meg langt pokker-ivold borti Sverige, så var det noe tidspunkt å prøve noe nytt på, så var det da. Jeg bestemte meg for å prøve på hang-out. I neste passet så forsøkte jeg det, men jeg hadde vanskelig for å finne riktig stilling ved hang-out. Hvis jeg skulle ha kneet inntil tanken så kom skrittet mitt bort fra tanken. Hvis jeg lå med skrittet inntil tanken så presset tanken mot låret. I tillegg logret sykkelen litt når jeg skiftet side. I lunsjpausen fikk jeg intruktør Erik til å kikke på hang-out-stillingene mine mens VFRen sto på midtstøtta. Han mente at stillingen med skrittet inn mot tanken var grei og at det ikke gjorde noe at det var låret som presset inn mot tanken, istedenfor kneet. Logringen i sykkelen når jeg skiftet side, mente han skrev seg fra at jeg dro/skjøv i styret under sideskiftet og ga sykkelen utilsiktede styreimpulser. I neste passet øvde jeg mer, men det var fremdeles noe som ikke stemte. Erik som hadde kjørt etter kommenterte i pausen at jeg ikke så til å få til pushen og han hadde også merket at det så ut som om jeg bøyde meg ned på innsiden og dro ned sykkelen istedenfor å holde overkroppen i ro, komme med en push og bli med sykkelen ned. Oppskriften hans var flytte rumpa ut i god tid holde overkroppen bøyd fram rett over tanken push Det virket gitt! Gliset kom etterhvert skikkelig fram etterhvert som jeg kjørte det som ble mitt siste pass på Anderstorp. Plutselig skjønte jeg forankringspunkter og fant mine på sykkelen. Med denne teknikken er ikke tankveska lengre i veien ved inspirert kjøring på veg, men kun et forankringspunkt.